__________________________________________________________

OG NÅ: TØNSBERGTREFFET!

I strålende solskinn og varmt vær var opptimismen på topp da jeg satte nåsan på Svartolf sydover ned mot Tønsberg. Tønsbergfolkene har lang erfaring i å arrangere treff, så det er egentlig ikke noe spennende å vite om det blir et bra eller dårlig treff, stort sett er det bra! Og så i år og. Etter å ha kjørt imellom vanlig rutine, slik som å melde seg inn, fortelle at du er NMCU medlem for å slippe en tier billigere unna, finne noe å legge under støtta, pakke ut, setta opp nylonhytta, pumpe luftmadrass til trynet blåner, si hei til alle som står rundt og smiler til deg og syntes litt synd på deg i og med at de allerede er ferdige, så er det å få opp en kald liten "bjønnunge" og leske strupen godt.UrrrrrrrrrrrrrrrPPhu. I år lå ikke undertegnede på latsiden i dette henseende. Sola skinte fra fri himmel og da er jo bare alt fryd og gammen. Basta. Timene fløy noe enormt fort, og plutselig så var det lørdags formiddag, og folket begynte å mase noe forferdeligt om at nå gikk bussen snart til Tønsberg. Tønsberg tenkte jeg, buss, hmmmm. Jeg skjønte ikke så mye med en gang, men etter at jeg forsto at bussen skulle inn til byen for å besøke uterestaurantene på kaia oppdaget jeg at jeg ikke hadde mer film igjen i kameraet, så da gadd jeg ikke å bli med alikevel fant jeg ut. For det kom nok til å bli nok å ta bilder av regnet jeg med, og det ville jeg ikke være med på å gå glipp av!! Men etter at Lars i klubben garanterte at jeg skulle få film før vi kom fram så hivde jeg meg med jeg også. Med skjeive tak og en tørr strupe kom vi oss igang, og turen inn var bare helt MEGA, med så mye tullprat at en kunne le seg ihjel. Og humøret varte og rakk helt fram og vel så det. På kaia kom vi til tre utepilsplasser etter hverandre, først en, så en til, og så ENDA en! På den første prøvde undertegnede å be opp hele restauranten på ølstafett slik at han kunne drikke dem under bordet en etter en, til stor muntrasjon regner jeg med.Vi spredde oss ut over alle tre plassene og salget gikk lystig tenker jeg, for varmen var nesten uutholdelig. Det syntes nok "Pus" fra Rølp mc også, for plutselig stod det ei vannsøyle i høyde med kaia til værs, og opp av vannet kom "Pus", våt som en KATT. Jeg hadde ikke rukket å få opp kameraet enda, så jeg gikk bort til Ham og spurt om han ikke kunne gjøre det igjen.. Klart det, svarte han, og virvlet rundt og forsvant utfor kaia igjen. Men denne gangen fikk jeg ham!! Turen hadde liksom maxet seg og det var på tide å dra inn årene og komme seg tilbake til leiren. Vel tilbake hadde orkestret sånn smått begynt å varme opp og og det trengtes nesten også, for det begynte å bli ganske kjølig ut på kvelden, og jeg trappet sånn pent og pyntelig ned og gjorde meg motivert for bingen, etter en hard dag med god innsats.Det siste jeg erindrer var at Ola fra Hemsedal kom til treffet, så det må ha vært seint iallefall.!!

Jeg sovnet som en stein, og det var cirka som en stein jeg våkna også. Jeg veltet meg over på siden og slapp hånden på yttersiden av madrassen, og da sa det plask. PLASK, tenkte jeg, det stemmer da ikke. men jo da det stemte nok det. OG for å si det på ekspertreklamevis, IKKE NOK MED DET, men etter å stikki hue ut av teltåpninga kunne det konstanteres at det snødde også. Drit våt på beina etter å ha trampet i tredve liter vann kunne det også konstanteres at alle klærne også var dritvåte, og jeg som ikke hadde noe annet enn olabukse, boots og langarmet genser og halvhjelm, fant snart ut at nå stilte jeg syltynt i forhold til hjemturen i to plussgrader og pissregn sammen med snø. Men det var ikke bare jeg da som hadde driti på draget denne gangen, for da jeg kom inn på klubbhuset for å spise frokost, så var det vist ikke bare jeg som hang med nebbet nei. Ikke for det at det varmet noe ekstra, men det er rart med det, når andre har det like jævligt så hjelper det liksom en sjøl også......

Terje Amundfoss fra Hønefoss og Odd Tomteberget fra Jevnaker skulle kjøre sammen med meg hjemover igjen, og etter tre fire timer med venting på været bestemte vi oss for å drite i allt og ryke og reise hjemover og heller få att varmen når vi hadde kommet hjem. Allerede på Hof, riksvei 35, frøys terje og jeg så jævligt at vi hadde ingen annen mulighet enn følgende: Odd hadde mye varmt tøy på seg, så etter å ha fått ringt hjem til Jevnaker og ordnet skyss på tilhenger til ham, tok Terje og jeg og kledde av ham helt ned til t-skjorta og makkoen og tok klærne hans til oss sjøl slik at vi kunne greie å komme oss hjem uten å fryse kvekk ihjel. Og tilbake på Statoilstasjonen sa vi hadet til Odd i bare makkoen, men vi lot ham få ha Mia, jenta si til å varme seg på til skyssen kom da!

Og til dere i Tønsberg MC Klubb: Se og få litt bedre kontroll på værgudene til neste år. Alt i alt så blei det da iallefall et uforglemmelig treff på godt og vondt, og i dag torsdagen etter driver jeg fortsatt og tørker telt og gjør meg klar for et nytt treff til helga, nemlig våres Ryk & Reis treff på Sokna. Vel blåst folkens, jeg blir nok å se hos dere neste år også!!!