Endelig blei det sommer og Norgessstreff igjen. Pakka på sykkelen på torsdagskvelden og gjorde meg klar til oppoverturen til Kr.sund og Averøya på fredagsmorran. Det var en herlig dag å kjøre på. Jeg trur nesten det var en av de fineste turene jeg har kjørt den vegen. Bare man liksom blir ferdig med den langkjedelige Gudbrandsdalen, og kommer seg opp til Dombås. Det er da man liksom blir kastet inn i et kressendo av synsinntrykk, der man nyter de lange flate slettene innover mot Lesja, med kjempeutsikt til alle kanter, der man nesten umerkelig kommer høyere og høyere inntil at man plutselig oppdager at det bare er knudrefuru og fjellris på sidene av veien, for deretter å stupe inn og ned fra Bjorli og ned mot Trollheimen i nedre Romsdal. Der ser fjellsidene ut som krigssoner, der bjørka kriger seg oppover mot fjelltoppen, men blir stoppet av et massivt steinanngrep fra fjellene, en kamp som har pågått i årtusener og som vel ingen vil vinne. Når man kjører innunder disse kjempefjellene som reiser seg over en, da er det at man føler seg ydmyk på naturens vegne, og får respekt for det storslagne i naturen, og er takknemlig over at den viser seg fra en slik kant som den gjorde denne fredagen, og lot meg få del i det.

Men så begynte kjørefeilene å melde seg. For i alt dette vakre glemte man jo selvfølgelig akkurat hvor man var hen, og reagerte vel ikke noe særlig heller da man la iveg mot Kr.sund på  E-7 isteden for mot Averøya. Det kunne vel absolutt ha vært bedre merket der i Molde enn det var, og jeg og flere med meg kunne ha vært spart for 3 timers ekstratur inkl. en tunnelpassering og ei ferge + ventetid på den. (Var Averøya MC Klubb sponset av ferge og bomselskapet tro?)

Men fram kom man da tilslutt, men først etter å ha oppdaget brua som man kjørte over et par timer tidligere, rett på andre siden av fjorden.  Sa noen ord da ja, som absolutt ikke ville ha vært bra å slippe ut inne i en helhjelm. Da hadde det nok vært best å bytte den ut etterpå ja, pga. fare for sprekkdannelser.

Innmeldingen gikk genialt bra, med god kapasitet på plassen, og medlemmer som delte ut innmeldinger til utfylling. Dette gikk utrolig lett i forhold til det jeg hadde fryktet, og gledelig kunne jeg entre treffplassen rett etterpå.

Teltplassleitinga foregikk på sedvanlig måte, finn deg et hull og skvis deg inn der. For ”nylonmacochister” er det nok av på slike plasser, så jeg følte meg nesten litt utafor der jeg strødde ut det gode gamle orange bomullsteltet mitt, så gammalt og hullete etter alle sjøslagene at en tiur snart kan venge tvers igjennom uten og komme borti hullkantene. Men til gjengjeld så forsvinner søndagsmorrafisen raskere ut i det fri!!

Stemninga på treffet var i grunn på topp fra første time, til tross for et for jævlig regn/stormvær på lørdags-kvelden. Skulle jeg sette fingen på noe for min del, så måtte det kanskje være at musikken i teltet til tider var så høy at det var meget ubehagelig, noe mange andre også mente. Men ellers kjempebra. Og salget gikk unna av mat og drikke ja. Hør bare på dette:  Ant. deltagere totalt: 2450 (651, dvs. 27%, av disse var damer, hvorav 35% kjørte selv.) Ant. motorsykler totalt: 1903 Gj.snittsalder kvinner: 32 år, gj.snittsalder menn: 34 år. Mat og drikke:850 brød (20400 skiver) + et ukjent antall knekkebrød Pålegg (smør, osteskiver, smørost, majones, syltetøy, kaviar, leverpostei og fårepølse) til like mange skiver brød. 3500 småbokser melk, 1500 småbokser appelsinjuice3300 porsjoner hjemmelaget lapskaus, 1300 porsjoner hjemmelaget bacalao, 7000 grillpølser (+ brød/stappe), 500 kg. Koteletter, 500 kg. Potetsalat, 180 kinakålhoder + mais, tomater og paprika, 7500 liter øl, 7500 flasker mineralvann, Ca. 1200 liter kaffe, 30 liter hvitvin?60 liter rødvin.

Bra tall det, og kanskje et greit svar på hvorfor man ikke var sulten da man dro derfra med full mave, halsbrann, øresus og fyllesjuke, og øyelokk så tunge som Goldwinger. Det er rart med disse treffene at det er 100 % sikkert, at det bestandig er dobbelt så langt hjem som det er til !! Og sånn var det denne gangen også. MINST ! Aldri har Romsdalen vært så lang nei.

Men en ting skal sies, og det er at detta var et godt gjennomført treff av Averøyfolket, og at det har ligget mange timer forarbeide her. Godt jobba folkens, og lykke til med Pekai’lltreffet neste år.

Får se om det ikke dukker opp en nisse fra Hønefoss da og:…………………..